2019 i bilder

Vi er allerede kommet tre måneder inn i det nye året, men jeg vil ikke la 2019 passere i stillhet. For det var et helt spesielt år – der høydepunktene sto i kø.

Året startet med nyttårsraketter i Wien – en elegant by kjent for vals og mozartkuler.

Etter et par dager med kakao, konditorei og sightseeing, vinket jeg farvel til minusgrader. Vinteren var heldigvis over for denne gang.

I Las Palmas var allerede våren kommet (eller rettere sagt: ikke tatt slutt). Her kunne jeg lett blitt værende hele året. Men Victoria hadde andre planer.

Hun ville på karneval – i Rio. Og siden hotellprisene i sambahovedstaden når astronomiske nivåer under disse festlighetene, konkluderte jeg med at cruise fra Buenos Aires (med 3 dager til havn i Rio) i det minste ville gi bedre valuta for pengene.

Sambadrome med 80 000 sambadansende tilskuere

Ved å ta sjøveien fikk vi også med oss noen ekstra stopp, blant annet Uruguays hovedstad, Montevideo, og den brasilianske badebyen Búzios.

Etter seilasen var vi tilbake i Buenos Aires. En by som levde opp til forventningene om saftige biffer og fyldige viner – pluss mye annet.

På det renoverte havneområdet Puerto Madero

Argentina er et spennende land å reise rundt i. På grunn av stadig gjentagende valutakriser, er mange ting også veldig billig – ikke minst mat og drikke. Vi ble værende i Buenos Aires i tre uker. Neste stopp på programmet: Iguazú (med Norwegian-innenriksfly!)

I Iguazú nasjonalpark finner man et av naturens sju underverk: Iguazúfallene – 250 fossefall hvorav de største er på hele 80 meter.

Vårt tredje og siste stopp i Argentina var vinhovedstaden, Mendoza. Her ligger vingårdene på rekke og rad med de ruvende Andesfjellene som bakteppe.

Med en kjapp flytur over fjellet var vi i Chiles største by og hovedstad, Santiago. Livlig og moderne, men en smule forurenset. På den uken vi var der, fikk vi med oss et par fine dagsturer til henholdsvis Cajón del Maipo og Valparaíso.

Det nærmet seg påske og den søramerikanske ekspedisjonen var kommet til veis ende. Hjemme i Europa blomstret tulipanene – en fin unnskyldning (hvis det trengs) for å besøke Nederland.

Keukenhof er stedet for alle tulipan-fetisjister

Neste på menyen var belgiske vafler, sjokolade og øl i Brussel.

Grand-Place er den største turistattraksjonen i Brussel

Etter halvannen måned med hektisk program, så jeg frem til å tilbringe flere sammhengende uker på ett sted – i Kiev.

I Kiev ble det blant annet (ukrainsk-ortodoks) påskefeiring og mye god mat. Utvalget av restauranter, barer og kaféer i Kiev er supert – og prisene er veldig lave. I tillegg er det rikelig av kulturtilbud og aktiviteter, til en brøkdel av prisen du finner i andre sammenlignbare europeiske byer.

Etter noen rolige uker i Kiev, pakket vi kofferten igjen. Den sicilianske hovedstaden Palermo sto først på programmet. Byen kan beskrives som en røff diamant. Den bærer preg av falmet storhet, men byr på en rekke overdådige bygg, piazzaer og labyrintiske gater. En kort kjøretur fra sentrum ligger Mondello, med flott strand og turkisblått hav.

På denne delen av øyen bør man også få med seg Cefalù. Med tog tar turen bare én time fra Palermo.

Den opprinnelige planen var å bli værende på Sicilia i rundt en måned, men på grunn av et kundearrangement i Madrid, ble oppholdet betydelig kortere. Den påfølgende turen til det spanske høylandet ble kombinert med noen dager i middelalderbyene Toledo og Segovia.

Både Toledo og Segovia ligger rundt en time med tog fra Madrid. Og begge bør oppleves!

Kalenderen viste nå juni, og vi flyttet oss nordover til Bretagne i Frankrike. Etter en natt i Rennes, tok vi tog videre ut til St. Malo ved kysten. Utsikten fra leiligheten var fantastisk. Fra stuevinduet kunne vi følge tidevannet trekke seg tilbake og se omgivelsene endre karakter. Ved lavvann kan du spasere tørrskodd ut til fortene på øyene utenfor, men ikke utsett hjemturen for lenge: tidevannsforskjellen er på opptil 12 meter!

På øyhopping ved lavvann – St. Malo i bakgrunnen

Mont-St-Michel ligger en times kjøring fra St. Malo

Dinan – 40 minutters kjøring fra St. Malo

Bretagne er et mekka for skalldyrelskere. I Cancale kan du besøke østersfarmer og kjøpe disse ferske delikatessene direkte fra oppdretterne – til en brøkdel av normalpris.

Ferske østers til ca. 5 kr/stk, som serveres nyåpnet med sitron til

Etter en snarvisitt innom Kiev, dro vi til Korsika for å feire bursdagen til Victoria. Først noen dager i Bastia, og deretter tog over fjellet til øyhovedstaden Ajaccio.

Korsika er full av vakre steder som bør utforskes. Men for å komme seg rundt bør man helst ha leiebil, for kollektivtilbudet er svært begrenset og det finnes heller ikke Uber eller tilsvarende tjenester. Øyen er heller ikke spesielt budsjettvennlig – prisnivået er omtrent det samme som på den franske rivieraen.

23.06.19 – bursdagsfeiring med speedbåt til bortgjemt strand

Fra Korsika kommer du deg enkelt videre til Sardinia. Vi tok båt fra Propriano til Porto Torres, kort busstur derfra til togstasjonen i Sassari og på skinner videre sørover til Cagliari, som er øyens største by.

I Cagliari kan du kombinere by- og strandferie. I den gamle bydelen finner du historiske bygninger, trange gater og koselige fortausrestauranter – i en typisk italiensk atmosfære. Litt utenfor sentrum (ca 8 km) ligger den langstrakte bystranden Poetto. Men de beste strendene i området ligger på sydøstspissen av øyen, ca. en time unna.

Opp mot borgen i Bosa finner man hus i alle regnbuens farger

Etter en uke i Cagliari, sjekket vi inn i Bosa noen dager. Dette regnes som en av øyens vakreste byer, mest takket være den sjarmerende gamlebyen. Og spesielt på kveldstid hadde den noe litt magisk over seg.

På motsatt siden av øyen ligger Orosei, som var vårt siste stopp i Sardinia. Denne delen av øyen har noe av den mest spektakulære naturen og noen av de aller flotteste strendene. Flere av dem er bare tilgjengelig via båt, men også Orosei-stranden er nydelig – og så lang og tynt befolket at du føler du har den nesten for deg selv.

Spektakulære klippeformasjoner nedover kysten fra Orosei

Det krystallklare vannet innbyr til snorkling og dykking

Juli nærmet seg slutten og Kroatia sto for tur. Første stopp var Pula, hvor det romerske amfiteateret og torget med Augustus-tempelet gjorde mest inntrykk. Betydelig vakrere er Rovinj, som ligger en halvtimes kjøring nordover.

Pula var første av til sammen fem byer langs Adriaterhavet vi hadde på programmet for de kommende fem ukene. Fra Pula tok vi båt sørover langs kysten til Zadar, en herlig by som er kjent for sine magiske solnedganger.

En populær dagstur for besøkende i Zadar er Plitvice nasjonalpark, som er kjent for sine turkisfargede innsjøer. Absolutt imponerende og verdt et besøk, men besøk den heller utenfor høysesongen (juni–september) hvis du kan. Da slipper du trengsel på stiene, kokende varme og dobbelt så høye billettpriser som resten av året.

Fra Zadar gikk turen videre til Split. Her tilbragte jeg flere uker sommeren 2017 (video), men denne gangen nøyde vi oss med et par dager.

Turen fortsatte nedover Adriaterhavskysten til Montenegro. I to uker bodde vi innenfor bymurene til Budva. Nydelige omgivelser og flotte strender, men i overkant turistifisert. Hvis du er glad i russere, finner du mange av dem her.

På den budvanske riviera med Sveti Stefan i bakgrunnen

Mens vi var i Budva, ble jeg kontaktet av Dagbladet. Intervjuet finner du her. De ønsket også noen illustrative(?) bilder av kontorhverdagen min.

Som vestlending føler man seg hjemme i dette landskapet (Kotor, Montenegro)

Like utenfor bymurene til Budva ligger denne stranden

De siste dagene langs Adriaterhavet tilbragte vi i Dubrovnik, som ganske fortjent omtales som en av Middelhavets vakreste byer. I Kroatia er det også (naturlig nok) den dyreste.

Hvis er glad i trapper, er Dubrovnik byen for deg

Kalenderen viste nå 31. august, sommeren var på hell, og det var på tide med et norgesbesøk.

Høydepunktene i Bergen inkluderte ferske sjøkreps, hyttetur i strålende vestlandsvær(!) og ikke minst gjensyn med denne sjarmøren (+ resten av familien).

Etter halvannen uke i Bergen, var det klart for årets tredje tur til Kiev. På veien dit stoppet vi noen dager i Krakow. Og jeg forstår hvorfor den polske byen er blitt så populær; herlig atmosfære, flott arkitektur, glimrende tilbud av barer og restauranter – og svært budsjettvennlig.

20. september fylte jeg 35 år – i Minsk. En fascinerende og annerledes by, som bærer mye preg av fortiden som sovjetrepublikk. Hviterussland er et av de minst besøkte landene i Europa, men har nylig (2017) lettet på visumkravene, slik at blant annet norske statsborgere kan reise hit visumfritt i opptil 30 dager.

I Minsk finner du både Lenin og rikelig med andre sovjetsymboler

I Minsks kuleste gate (Oktyabrskaya) finner du både Lenin-byster og moderne gatekunst

3. oktober var det gått ett år og åtte dager siden vi først møttes. En evighet – etter ukrainsk målestokk. På tide å fri altså. Og til min store lykke sa hun «ja».

I midten av oktober pakket vi kofferten igjen. Første stopp: Chiang Mai. Denne byen i nordlige Thailand er kanskje mest kjent for sine mange templer, men i de senere år har den også blitt en «hotspot» for digitale nomader. Her er mye lagt til rette for at du skal kunne bo, leve og jobbe («remotely») både komfortabelt og svært rimelig.

Chiang Mai har mer enn bare templer – f.eks. Art in Paradise

Neste stopp på Asia-turen var Hanoi, hovedstaden i Vietnam. Litt kaotisk og svært forurenset, men spesielt det gamle kvarteret har sin sjarm – spesielt i helgene når gatene stenges for trafikk. Det lokale kjøkkenet er også i toppklasse, og kanskje litt mer variert enn i Thailand.

Hanoi har et godt utvalg av kafeer – her på The Note Coffee

Ha Long-bukten er på listen over verdens sju naturunderverker

Etter et par uker i Hanoi sto Kambodsja for tur, nærmere bestemt Siem Reap. Vi tok det som en weekendtur med to fulle dager i tempelbyen Angkor Wat. På 1100-tallet var dette verdens største by med over en million innbyggere. I dag står den som et symbol på Kambodsjas fordums storhetstid.

Før vi vendte tilbake til Europa, hadde vi også noen dager i dampende Bangkok.

Med Norwegian kom vi oss hele veien fra Bangkok til Las Palmas til en relativt hyggelig pris, med bare en kort mellomlanding i Stockholm. Dette var årets andre interkontinentale reise med Norwegian, og erfaringene er gode – ikke minst takket være de moderne Dreamliner-flyene.

I Las Palmas var været uvanlig grått denne perioden, og jeg hadde veldig mye jobb, så selv om vi bodde fem meter fra Las Canteras-stranden, ble det for min del ikke én eneste tur på stranden i løpet av hele måneden vi var der. (Men på alle andre måter leverte Las Palmas som alltid!)

Det ble ingen hvit jul i år heller, men ingen julefeiring uten(for) Bergen.

Et fantastisk år ble rundet av i livlige Dublin. Irland ble land nummer tjue i 2019. En personlig rekord som jeg tror blir stående.